Etablering av minirenseanlegg etter skade på septiktank – latent påbud fra kommunen?

Saksforhold

Det oppstod et brudd i skilleveggen på sikredes septiktank. Foretaket bekreftet dekning for skaden. Det viste seg imidlertid at hele tanken måtte skiftes ut, fordi den ikke lot seg reparere. Sikrede måtte derfor søke om utslippstillatelse fra kommunen. Kommunen ville ikke godkjenne etablering av en tilsvarende septiktank som sikrede hadde fra før. For å få godkjent søknaden og fortsatt kunne la utslippet gå til en nærliggende bekk, måtte sikrede etablere et minirenseanlegg på eiendommen. Foretaket avslo sikredes krav om å få dekket kostnaden til et minirenseanlegg. Foretaket anførte at vilkårene ikke ga grunnlag for å dekke noe mer enn en tilsvarende tank som sikrede hadde fra før. Etter foretakets syn kunne kostnaden heller ikke dekkes som en merutgift ved påbud fra offentlig myndighet, ettersom det forelå hjemmel for kommunen til å regulere utslipp uavhengig av skaden. Etter foretakets syn var påbudet altså et «latent påbud» som var omfattet av vilkårenes unntak. Sikrede anførte på sin side at en forsikring måtte dekke kostnadene ved å gjenoppbygge en totalskadet eldre bygning opp til dagens standard og iht. dagens byggeforskrifter. Ifølge sikrede, måtte dette også gjelde for alt utstyr som var tilknyttet bygningen. Sikrede pekte også på at foretakets avslag ikke samsvarte med foretakets egne retningslinjer for bærekraft og miljø. Nemnda kom til at foretaket ikke var ansvarlig for utgifter til minirenseanlegg, og viste til at pålegget fra kommunen utgjorde et «latent påbud».