Skade på mobiltelefoner – skade som bil «gjer» – bal. § 4. (FinKN 2026-296)

Saken gjaldt et krav mot en bils ansvarsforsikring for skade på to mobiltelefoner. Klager hevdet at hun og datteren hadde forsøkt å signalisere til en bil ved å lyse mot den med mobiltelefonene for at den skulle stanse, men at bilen i stedet akselererte og kjørte mot dem slik at telefonene falt og ble skadet. Forsikringsselskapet avslo kravet fordi det var uenighet om hendelsesforløpet, og fordi bilføreren ga en annen forklaring, blant annet at klager hadde hoppet opp på bilen og slått i panseret, og at datteren hadde slått i vinduet med mobiltelefonen. Foretaket mente uansett at et eventuelt ansvar måtte avkortes fullt ut på grunn av medvirkning. Nemnda tok stilling til det grunnleggende vilkåret i bilansvarsloven § 4 om at skaden må være voldt av en motorvogn, og kom til at klager ikke hadde sannsynliggjort at dette vilkåret var oppfylt. Saken viser at det er den som fremmer et erstatningskrav som må sannsynliggjøre at vilkårene for ansvar er oppfylt, og at motstridende forklaringer om hendelsesforløpet kan være avgjørende for utfallet.