Tvist om beregning av forsinkelsesrente – påkravstidspunktet – avhl. § 7-3 – rentel. § 2. (FinKN 2026-251)

Saken gjaldt en enebolig fra 1960, solgt «som den er» for 8,5 millioner kroner. Etter overtakelsen reklamerte kjøperne over flere forhold, blant annet mistanke om varmelekkasje og manglende lufting under takplatene. Det tok tid før forholdet ble konkretisert, og et formelt prisavslagskrav på 350 000 kroner ble først fremsatt over ett år senere. Forsikringsselskapet utbetalte til slutt et prisavslag på 500 000 kroner for avvik ved taket, men partene var uenige om når forsinkelsesrenten skulle begynne å løpe. Kjøperne mente renten skulle beregnes fra den tidlige e-posten der forholdet først ble nevnt, mens selskapet mente fristen først startet 30 dager etter at det konkrete kravet ble fremsatt. Nemnda ga selskapet medhold. Saken viser at det er forskjell på en generell reklamasjon over mistenkte forhold og et konkretisert påkrav med beløp. Forsinkelsesrente løper normalt fra et tydelig påkrav er fremsatt, ikke fra tidspunktet man først varsler om en mulig mangel. For forbrukere er lærdommen at det kan lønne seg å fremsette konkrete krav med beløp så tidlig som mulig, dersom man ønsker renteberegning fra et tidligst mulig tidspunkt.