Vannskade – plutselig - oppsigelse pga. ikke informert om utleie? – fal. §§ 4-1 og 4-3. (FinKN 2026-221)

Saksforhold

Sikrede meldte en vannskade og oppga at det «Lakk vann fra sluket på kjøkkenet i kjelleren! Blitt skader på kjøkken og gulv». Takstmann W anså det sannsynlig at gulvkonstruksjonen hadde vært påvirket av stående vann i gulvsluk i en lengre periode, trolig fra kjøkken ble installert i 2017. Han anså det sannsynlig at sluk hadde gått mer og mer tett frem til vann tok seg ut over laminatgulv juli 2025. Foretaket avslo dekning og la ut ifra skaderapporten til grunn at vann fra sluk hadde ført til observert skade over tid, og påpekte at forsikringen forutsatte at skaden hadde oppstått plutselig. Sikrede hevdet skaden skyldtes en enkelt plutselig lekkasjehendelse som hadde materialisert seg i juli 2025, da leieboer oppdaget vannsøl, og at skadeomfanget under gulvet skyldtes manglende tilgang til uttørking og ikke langvarig lekkasje. Foretaket fastholdt avslaget og sa også opp sikrede skadeforsikringer fordi sikrede hadde tilbakeholde informasjon om at kjellerleiligheten hadde vært utleid. Det hevdet han hadde opplyst 21.2.24 ved tegning at leiligheten ikke var utleid, noe som ble nedfelt i forsikringsbevis utstedt 21.2.24, og også i senere fornyelsesdokumenter. Sikrede hevdet han aldri hadde sagt at leiligheten ikke var utleid, men at han pga. pris hadde takket nei til en særskilt utleieforsikring. Sikrede innhentet skaderapport fra takstmann W, og på spørsmål fra sikrede uttalte takstmann 6.1.25 at skaden kunne ha «oppstått 1 gang, og vannet kan ha blitt liggende, og utvikling av muggsopp har begynt. Dette er bare antakelser, … […]. Sannsynligheten for at vann har flommet over fra sluket over tid er mer sannsynlig». Nemndas flertall kom til at skaden ikke var dekket da det ikke var sannsynliggjort at vannskaden hadde oppstått plutselig. Nemnda kom videre til at foretaket kunne si opp bygningsforsikringen som følge av at sikrede ga gal informasjon om utleie i samtale med foretaket, og at han unnlot å korrigere feilen, jf. korrigeringsplikten i fal. § 4-1 annet ledd. Nemnda kom deretter til at foretaket ikke kunne si opp øvrige avtaler i foretaket da det ikke hadde vist til vilkår som anga at uriktige opplysninger utgjorde oppsigelsesgrunn, jf. fal. § 3-7, og at det ikke hadde påberopt seg sviks hensikt.