Livsforsikring for hest – dyrevelferdsmessige hensyn – traumatisk fraktur. (FinKN 2026-212)

Saken gjaldt livsforsikring for en ridehest som ble avlivet av dyrevelferdsmessige hensyn. Eieren mente avlivingen skyldtes en traumatisk nakkeskade oppstått på beite, og at halthet bare var et sekundært symptom. Forsikringsselskapet avslo kravet fordi de mente det ikke kunne påvises en dekningsmessig traumatisk fraktur, og at halthet og bevegelsesforstyrrelser, som var unntatt fra dekning, var den egentlige årsaken til avlivingen. Nemnda vurderte hva som var den underliggende og avgjørende årsaken til at hesten måtte avlives. Konklusjonen ble at det bakenforliggende sykdomsbildet i seg selv ville ha ført til avliving, uavhengig av haltheten. Dermed ble den bakenforliggende tilstanden ansett som både tilstrekkelig og nødvendig årsak, og forsikringstakeren fikk medhold i kravet om erstatning. Saken illustrerer hvor viktig det er å vurdere hva som faktisk utløste behovet for avliving når flere symptomer eller tilstander er til stede samtidig, og at unntak i vilkårene ikke automatisk kommer til anvendelse bare fordi et unntatt symptom også foreligger. For dyreeiere med tilsvarende forsikring viser saken at det kan lønne seg å få klarlagt årsakssammenhengen grundig gjennom veterinærdokumentasjon dersom flere mulige årsaker til avliving foreligger samtidig.