Magesyke – tapte feriedager – legeordinert sengeleie – utmåling – samboers andel.

Saksforhold

Forsikrede fikk magesyke på ferie med sin samboer. Han var innlagt på sykehuset i én dag. Ved utskrivelse, fikk han utskrevet en syv-dagers antibiotikakur, samt en rekke andre medisiner. Han skal videre ha fått beskjed om å oppholde seg på hotellrommet frem til han var symptomfri. Dette fremkom ikke av dokumentene fra sykehuset, men var notert i en senere legeerklæring fra legebesøk etter hjemkomst til Norge. Forsikrede var i kontakt med foretaket igjen to dager etter utskrivelse. Etter dette var det ingen korrespondanse mellom partene, og forsikrede ble fulgt opp videre av lege på hotellet. Det forelå ingen skriftlig dokumentasjon rundt oppfølgingen. Forsikrede fremsatte krav om erstatning for åtte dager tapt ferie. Foretaket utbetalte erstatning for seks tapte feriedager, og begrenset erstatningen til forsikredes andel av reisekostnadene. Saken reiste spørsmål om forsikrede hadde rett til erstatning for ytterligere tapte feriedager, samt om erstatningen skulle utbetales på bakgrunn av hva forsikrede hadde betalt eller hans andel av feriekostnadene. Nemnda bemerket at selv om forsikrede etter vilkårene kun hadde krav på dekning ved legeordinert sengeleie måtte de i tråd med tidligere praksis tolkes slik at forsikrede også hadde krav på dekning dersom sykdomstilfellet gjorde det medisinsk nødvendig å oppholde seg på hotellrommet. Etter en konkret vurdering fant nemnda at forsikrede ikke i tilstrekkelig grad hadde dokumentert et sykdomsbilde som nødvendiggjorde sengeleie utover den perioden han hadde fått dekket. Nemnda bemerket videre at ettersom forsikredes medreisende ikke var omfattet av forsikringen, var det kun forsikredes andel av reisekostnadene som skulle medtas i beregningen, selv om forsikrede hadde betalt for begge to. Nemnda ga foretaket medhold.