Ryggsmerter –– reiseavbrudd –– legeordinert sengeleie. (FinKN 2026-209)

Saken gjaldt krav om dekning av bo- og transportutgifter etter at forsikrede fikk ryggsmerter under en ferietur i Norge. Han ble sykmeldt av fastlegen i to dager, og senere legeerklæringer beskrev behov for hvile og delvis sengeleie. Forsikringsselskapet avslo kravet fordi de mente det ikke var sannsynliggjort at legen hadde anbefalt sengeleie utover to døgn, slik forsikringsvilkårene krevde for å utløse dekning. Nemnda vurderte den fremlagte medisinske dokumentasjonen og kom til at den ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjorde at forsikrede fikk beskjed om å holde sengen lenger enn det som allerede var erkjent. Selv om senere legeerklæringer beskrev mer omfattende sengeleie, var dette ikke tilstrekkelig underbygget til å oppfylle vilkårene. Foretaket fikk dermed medhold. Saken viser at det stilles konkrete krav til dokumentasjon av legeordinert sengeleie for å få dekket ekstra utgifter ved sykdom på reise, og at det er den forsikredes ansvar å sørge for at slik dokumentasjon er tydelig og samtidig med sykdomsforløpet. Etterfølgende erklæringer som ikke samsvarer med de opprinnelige medisinske notatene, kan bli vurdert med skepsis av nemnda.