Arealavvik – tvist om utmåling av prisavslag – avhl. §§ 4-12 og 4-14. (FinKN 2026-205)

Saken gjaldt en leilighet fra 1974 som ble solgt med oppgitt areal på 68 m², mens det reelle arealet viste seg å være 65 m². Avviket ble oppdaget av kjøper i forbindelse med et senere videresalg. Foretaket erkjente at det forelå en mangel og betalte kjøper et prisavslag tilsvarende to tredjedeler av den matematisk beregnede verdien basert på kvadratmeterpris. Kjøper mente utbetalingen var for lav og krevde i tillegg erstatning for advokatutgifter. Tvisten sto derfor ikke om det forelå en mangel, men om hvordan prisavslaget skulle beregnes. Nemnda ga foretaket medhold, noe som innebærer at den reduserte utmålingen ble akseptert som riktig etter avhendingslovens regler om prisavslag og utmåling ved arealavvik. Saken illustrerer at selv om et arealavvik anses som en mangel, gir ikke det automatisk rett til fullt prisavslag beregnet ut fra ren kvadratmeterpris. Nemnda kan legge vekt på andre momenter ved fastsettelsen av avslagets størrelse. For forbrukere viser saken at det kan være stor forskjell mellom et teoretisk beregnet tap og det beløpet man faktisk får medhold i, og at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom kvadratmeterpris og kompensasjon ved slike avvik. Det kan derfor være lurt å innhente konkret informasjon om hvordan prisavslag beregnes i praksis før man fremmer krav.