Arealavvik – ikke-målbart areal som følge av skråtak? – fagkyndig uenighet – (tidl.) avhl. § 3-8. (FinKN 2026-202)

Saken gjaldt en tomannsbolig fra 1852 som ble solgt for 2,9 millioner kroner. I salgsprospektet og tilstandsrapporten var boligens areal oppgitt til 79 kvadratmeter, inkludert et loft på 15 kvadratmeter. Ved et senere videresalg ble boligen målt opp på nytt til 72 kvadratmeter. Kjøperen mente dette viste at det var gitt uriktige opplysninger om arealet ved det opprinnelige kjøpet. Flere takstrapporter ble innhentet, og de fagkyndige var uenige om hva som var korrekt areal, blant annet fordi loftsarealer med skråtak kan måles ulikt avhengig av takhøyde og hvilken standard som legges til grunn. Forsikringsselskapet avslo kravet og viste til at differansen skyldtes at det var brukt ulike arealmålingsstandarder ved de to salgene. Nemnda var enig i dette og kom til at det ikke forelå noen mangel. Saken illustrerer at arealavvik ikke nødvendigvis skyldes uriktige opplysninger, men kan forklares av at ulike målemetoder gir ulike resultater, særlig for arealer under skråtak. For forbrukere viser saken at det kan være krevende å vurdere om et arealavvik faktisk utgjør en mangel, og at fagkyndige vurderinger kan sprike.