Arealavvik – ikke-målbart areal som følge av skråtak? – fagkyndig uenighet – (tidl.) avhl. § 3-8. (FinKN 2026-202)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 2 900 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8
- Stikkord
- arealavvik · skråtak · arealmåling · fagkyndig uenighet · tomannsbolig
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en tomannsbolig fra 1852 som ble solgt for 2,9 millioner kroner. I salgsprospektet og tilstandsrapporten var boligens areal oppgitt til 79 kvadratmeter, inkludert et loft på 15 kvadratmeter. Ved et senere videresalg ble boligen målt opp på nytt til 72 kvadratmeter. Kjøperen mente dette viste at det var gitt uriktige opplysninger om arealet ved det opprinnelige kjøpet. Flere takstrapporter ble innhentet, og de fagkyndige var uenige om hva som var korrekt areal, blant annet fordi loftsarealer med skråtak kan måles ulikt avhengig av takhøyde og hvilken standard som legges til grunn. Forsikringsselskapet avslo kravet og viste til at differansen skyldtes at det var brukt ulike arealmålingsstandarder ved de to salgene. Nemnda var enig i dette og kom til at det ikke forelå noen mangel. Saken illustrerer at arealavvik ikke nødvendigvis skyldes uriktige opplysninger, men kan forklares av at ulike målemetoder gir ulike resultater, særlig for arealer under skråtak. For forbrukere viser saken at det kan være krevende å vurdere om et arealavvik faktisk utgjør en mangel, og at fagkyndige vurderinger kan sprike.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En del av en tomannsbolig fra 1852 ble solgt «som den er» for kr 2,9 mill. ved kjøpekontrakt datert 29.6.20. I salgsprospektet og tilstandsrapporten var boligens areal oppgitt å være totalt 79m² (BRA og P-rom), hvorav loftet var 15m². I sammenheng med videresalg av boligen i 2025, ble boligen oppmålt av ny takstmann til 72m² (BRA og BRA-i). Kjøper anførte at det ble gitt uriktige opplysninger om boligens areal ved salget i 2020. Det ble fremlagt flere rapporter, som viste at de fagkyndige var uenige om hva som var korrekt areal. Foretaket avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til at differansen i areal skyldtes at det var ulike standarder for arealmåling ved de to salgene. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga foretaket medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.