Boligkjøperforsikring – avvik ved peis – sannsynlig med mangelsansvar? (FinKN 2026-196)
- Selskap
- If
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-2
- Stikkord
- boligkjøperforsikring · ildsted · oppvarming · advokatbistand · prosedabilitet
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en boligkjøperforsikring tegnet i forbindelse med kjøp av en enebolig fra 2011, som var markedsført med et ildsted beskrevet som «et smykke i rommet». Det var opplyst om varmekabler i alle rom og ildsted i stuen under punktet om oppvarming. Etter overtakelsen reklamerte kjøperen over at ildstedet ikke varmet opp boligen slik det var forventet ut fra markedsføringen. Mangelstvisten mot selgers boligselgerforsikring ble tidligere behandlet av Finansklagenemnda Eierskifte, som konkluderte med at det ikke forelå mangelsansvar, men uttalte at den hadde vært noe mer i tvil i vurderingen. Boligkjøperforsikringsselskapet avsluttet deretter sin bistand og mente et krav mot selger uansett ikke ville føre frem. Kjøperen krevde likevel dekning av advokatutgifter, og viste til at nemndas tvil i seg selv tilsa at kravet var tilstrekkelig prosedabelt til å kreve dekning. Nemnda var enig med kjøperen og ga medhold. Saken illustrerer at boligkjøperforsikring skal dekke bistand så lenge kravet fremstår som reelt tvilsomt, selv om det til slutt ikke fører frem i realiteten, og at selskapet ikke kan avslutte bistanden bare fordi utfallet til slutt blir negativt for kjøper.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Sikrede (kjøper) tegnet boligkjøperforsikring hos foretaket i forbindelse med kjøp av en enebolig fra 2011. Boligen ble markedsført med et «ildsted som står som et smykke i rommet». Under punktet «Oppvarming» ble det opplyst om varmekabler i alle rom, og ildsted i stue. Etter overtakelsen reklamerte sikrede over at ildstedet ikke varmet opp boligen som tiltenkt. Mangelstvisten mot boligselgerforsikringsforetaket ble brakt inn for Finansklagenemnda Eierskifte, som kom til at det ikke forelå mangelsansvar, men nemnda bemerket at den hadde vært «noe mer i tvil» ved vurderingen etter avhl. § 3-2. Foretaket avsluttet dermed sin bistand, og anførte at det ikke var sannsynlig at et mangelskrav mot selger ville føre frem. Sikrede har opprettholdt krav om dekning av advokatbistand, og har bl.a. vist til at kravet om prosedabilitet måtte være oppfylt ettersom nemnda hadde vært i tvil. Nemnda ga sikrede medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.