Parkslirekne – småbruk med større tomt – avhl. §§ 3-2 og 3-7. (FinKN 2026-172)

Saken gjaldt salg av et småbruk med stor tomt, der kjøper etter overtakelsen oppdaget forekomst av parkslirekne, en plante som kan være vanskelig å bekjempe. Kjøper mente dette var et upåregnelig forhold og at selger hadde gitt mangelfulle opplysninger ved salget. Selskapet avviste kravet og viste til at forekomsten ikke medførte noen plikt til å foreta tiltak på eiendommen. Nemnda foretok en konkret vurdering og kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold. Avgjørelsen viser at forekomst av uønskede plantearter på en stor eiendom ikke nødvendigvis utgjør en mangel etter avhendingsloven, særlig når det ikke foreligger en rettslig plikt til å fjerne planten. Saken illustrerer at nemnda legger vekt på en helhetsvurdering av eiendommens karakter og størrelse. På et småbruk med stort areal vil forekomst av uønsket vegetasjon kunne anses som mer påregnelig enn på en liten villatomt. For kjøpere av landbrukseiendommer og større tomter er det derfor viktig å være klar over at visse naturforhold, som spredning av plantearter, kan anses som en del av den normale risikoen ved slike eiendommer, og ikke automatisk gir grunnlag for reklamasjon.