Erstatningsoppgjør – vannskade i bolig. (FinKN 2026-144)

Saken gjaldt uenighet om erstatning etter en vannskade i en bolig, der tilbakeslag fra kjelleren førte til vann på badet og videre inntrenging i tilstøtende rom. Under utbedringsarbeidet ble det avdekket eldre råteskader og håndverkerfeil fra et bad oppført flere år tidligere. Selskapet mente at skadene på badet uansett ville oppstått på grunn av håndverkerfeilen, og dermed ikke var en følge av vannskaden, mens vanninntrengingen i tilstøtende rom skulle dekkes. Selskapet tilbød et beløp som inkluderte husleietap, materialer og sikredes egeninnsats, mens sikrede mente det reelle utbedringsbehovet var langt høyere, med kalkyler fra egne takstmenn. Nemnda kom til at saken måtte avvises fordi den reiste bevisspørsmål som ikke egnet seg for skriftlig behandling i nemnda. Dette illustrerer at nemnda ikke kan avgjøre saker der det er stor uenighet mellom parters sakkyndige om årsaksforhold og omfang av skader, og at slike saker i stedet må løses i domstolene eller gjennom videre utredning. For forbrukere viser saken viktigheten av å dokumentere skadeomfang grundig og tidlig, og at eldre skjulte feil i boligen kan komplisere et forsikringsoppgjør betydelig.