Utforkjøring – ruspåvirket kjøring – fal. § 4-9. (FinKN 2026-12)

Saksforhold

Sikredes ektefelle ble utsatt for en dødsulykke etter å ha kjørt av veien med en bobil 19.6.24. Ektefellen hadde tidligere på kvelden drukket alkohol og senere satt seg i bobilen der han senere kjørte av veien. Politidokumenter og obduksjonsrapporten viste at han hadde kjørt i høy hastighet, var alkoholpåvirket tilsvarende 1,87 promille, kombinert med reseptbelagte legemidler. Bilen var delvis finansiert av banken, og foretaket utbetalte lånesaldo til banken, men varslet avkortning for resten av kravet. Erstatningen ble deretter avkortet fullt ut under henvisning til grovt uaktsom kjøring i ruspåvirket tilstand. Sikrede bestred avkortningen og gjorde gjeldende at ulykken ikke skyldtes bevisst risikoadferd, men en medisinsk tilstand som kunne ha medført at ektefellen ikke var ved vanlig bevissthet. Det ble vist til en sakkyndig erklæring som pekte på alternative forklaringer, herunder søvngjengeri, psykose eller dissosiativ tilstand, og på usikkerhet knyttet til promillemålingen. Sikrede anførte at alkohol ikke var sannsynliggjort som nødvendig eller hovedårsak til ulykken, at hendelsen uansett var en ulykkesskade, og at avkortning ikke kunne skje overfor etterlatte. Foretaket fastholdt at ektefellen hadde handlet grovt uaktsomt ved kjøring i påvirket tilstand, i høy hastighet og uten belte, og at ruspåvirkning var den klart mest sannsynlige årsaken til ulykken. Nemnda kom til at foretaket kunne avkorte erstatningen med 100 %, og viste til at ektefellens kjøring var grovt uaktsom og i selvforskyldt rus, og at det måtte legges til grunn at det var årsakssammenheng mellom rusen og skaden.