Parkslirekne – delvis naturtomt – avhl. §§ 3-2, 4-12 og 4-14. (FinKN 2026-1135)

Saken gjaldt salg av en enebolig fra 1934 markedsført som en nydelig villaeiendom med delvis naturtomt, prydbusker og opparbeidede plenarealer. Etter overtakelsen oppdaget kjøper forekomst av parkslirekne på eiendommen, en plante som er kjent for å være svært vanskelig og kostbart å bli kvitt. Kjøper mente dette var upåregnelig og utgjorde en mangel ved eiendommen. Selskapet avviste kravet og viste til at det var opplyst om naturtomt med ulik beplantning, noe som etter selskapets syn dekket forekomsten av planten. Nemnda kom likevel til at forekomsten av parkslirekne utgjorde en mangel, og at den generelle beskrivelsen av naturtomt og beplantning ikke var tilstrekkelig til å informere kjøper om risikoen for denne spesifikke og problematiske planten. Kjøper fikk medhold. Saken viser at generelle beskrivelser av tomteforhold i markedsføring ikke nødvendigvis er tilstrekkelig til å fri selger fra ansvar dersom det senere viser seg å foreligge spesifikke og kostbare problemer som ikke var omtalt konkret.