Ansvar for bensinstasjon – ripeskader på bil – hvtjl. § 29 (1), jf. § 28 (1). (FinKN 2026-1071)

Saken gjaldt en bileier som oppdaget ripeskader i lakken etter at bilen hadde vært gjennom et vaskeanlegg ved en bensinstasjon. Klager mente skadene skyldtes feil ved eller mangelfullt vedlikehold av anlegget, og viste blant annet til en uttalelse fra en ansatt om tidligere problemer samt en takstmanns vurdering. Bensinstasjonens forsikringsselskap avviste kravet og pekte på at anlegget ble jevnlig kontrollert og vedlikeholdt, at tidligere problemer gjaldt andre deler av anlegget, og at både maskinleverandør og eget takstmann mente det var lite sannsynlig at skadene skyldtes vaskeanlegget. Klager fastholdt at skadene oppsto under bilens første vask etter nylakkering. Nemnda kom til at klager ikke hadde sannsynliggjort tilstrekkelig årsakssammenheng mellom skadene og forhold ved vaskeanlegget, og kravet førte derfor ikke frem. Saken illustrerer et sentralt poeng i erstatningssaker: det er ikke nok å vise til at en skade oppsto i tidsmessig sammenheng med en hendelse. Den som krever erstatning må sannsynliggjøre at skaden faktisk skyldes den ansvarlige partens forhold. Når det foreligger motstridende tekniske vurderinger, og særlig når fagkyndige vurderinger trekker i retning av at årsakssammenhengen er usikker, vil tvilen ofte gå ut over den som fremmer kravet. For forbrukere er lærdommen at det er lurt å sikre dokumentasjon og vitneobservasjoner så raskt som mulig etter en mistenkt skadehendelse.