Eiendelsforsikring – uenighet om reparasjonsmetode- og omkostninger. (FinKN 2026-1045)

Saken gjaldt en frisørsalong som ble rammet av vannskader etter et rørbrudd. Sikrede krevde erstatning for skader på spesialtilpassede møbler, utstyr, listverk og gulv, samt inntektstap og kostnader ved reparasjon av røret og prisstigning. Forsikringsforetaket innhentet et reparasjonstilbud, men sikrede ønsket ikke at den aktuelle reparatøren skulle utføre arbeidet. Foretaket tilbød derfor et kontantoppgjør tilsvarende reparasjonsestimatet. Deler av kravet ble avvist fordi foretaket mente enkelte tap hørte inn under bygningsforsikringen, og fordi noen av skadene og gjenstandene ikke var godt nok dokumentert. Sikrede mente den valgte reparasjonsmetoden ikke ville sette møblene tilbake i samme stand som før skaden. Nemnda ga foretaket medhold og fant at sikrede ikke hadde krav på ytterligere erstatning. Flere av kravene falt utenfor det eiendelsforsikringen dekket, og foretaket var heller ikke ansvarlig for økte kostnader som følge av prisstigning eller lang saksbehandlingstid. Saken illustrerer at det ved skader på næringseiendeler er viktig å dokumentere tap og skader grundig, og at man må skille mellom hva som dekkes under eiendels- og bygningsforsikring. Den viser også at forsikringsselskapet normalt ikke er ansvarlig for kostnadsøkninger som oppstår underveis i en tvist om oppgjøret.