Dekker styreansvarsforsikringen personlig ansvar for styret når selskapet går konkurs?

Kort svar

Styremedlemmer er ikke automatisk beskyttet av en styreansvarsforsikring. Personlig ansvar kan gjøres gjeldende etter aksjeloven § 17-1, og forsikringen trer bare inn dersom kravet ligger innenfor forsikringens dekningsomfang, er fremsatt og meldt i riktig periode, og ikke rammes av et unntak. Nettopp i konkurssituasjoner går det ofte galt for styret, fordi selskapets forsikring gjerne opphører ved konkursen, mens erstatningskravene fra kreditorer, banker og konkursboet kommer i etterkant. Finansklagenemnda har i flere saker gitt selskapet medhold i at kravet var meldt for sent eller falt inn under et unntak (FinKN 2022-588, FinKN 2026-97, FinKN 2022-855).

Slik vurderer nemnda

Nemnda tar sjelden stilling til om styremedlemmet faktisk er erstatningsansvarlig. Det spørsmålet hører hjemme i domstolene. Nemnda vurderer om forsikringsselskapet plikter å dekke kravet under den avtalte styreansvarsforsikringen, og da er det forsikringsvilkårene og forsikringsavtaleloven som styrer.

Det første og ofte avgjørende punktet er periodiseringen. Styreansvarsforsikringer bygger normalt på det som kalles claims made-prinsippet. Det betyr at det ikke er tidspunktet for den skadevoldende handlingen som avgjør, men tidspunktet da kravet blir fremsatt mot sikrede og meldt til selskapet. I en sak der styrelederen ble møtt med erstatningskrav fra blant annet en bank etter at aksjeselskapet gikk konkurs, kom nemnda til at selskapet ikke var ansvarlig, fordi kravet ble meldt utenfor forsikringsperioden. Forsikringsdekningen opphørte i forbindelse med konkursen, og styrelederens anførsel om at skadetidspunktet måtte være avgjørende førte ikke frem (FinKN 2022-588).

Det andre punktet er hva som egentlig regnes som et krav. Her holder det ikke med en antydning om at noen kan bli ansvarlige. I en sak hadde en kjøper skrevet i en e-post at det fremstod som rimelig klart at daglig leder og styreformann også ville måtte svare personlig dersom saken ikke ble løst, med henvisning til aksjeloven § 17-1. Styrelederen svarte at han påtok seg fullt ansvar. Nemnda mente likevel at e-posten ikke kunne tolkes som et erstatningskrav, bare som et mulig eller betinget krav, og at det derfor ikke var fremsatt krav mot de sikrede i forsikringstiden (FinKN 2026-97).

Det tredje punktet er unntakene. Styreansvarsforsikringer har typisk unntak for uberettiget vinning og for enkelte formuesskader. En nestleder i styret i et entreprenørselskap ble saksøkt sammen med styreleder etter at en leaset gravemaskin var brukt som innbyttemaskin uten at restgjelden ble gjort opp, og selskapet gikk senere konkurs. Nemnda kom til at kravet var begrunnet med at sikrede hadde skaffet seg eller andre en uberettiget vinning, slik at unntaket kom til anvendelse (FinKN 2022-855). I en annen sak hadde investorer krevd tegningsbeløp tilbake fra styrelederen etter en emisjon, og nemnda la til grunn at kravet falt inn under unntaket for formuesskader ved kjøp og salg, eller tilbud om kjøp og salg av aksjer (FinKN 2018-857).

Et fjerde punkt er opplysningene som ble gitt da forsikringen ble tegnet. Selskapet kan påberope forsikringsavtaleloven §§ 4-1 og 4-2 dersom sikrede har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om risikoen. Her har selskapet bevisbyrden. I en sak der egenerklæringen sa at det ikke forelå omstendigheter som kunne medføre et styreansvarskrav, kom nemnda til at selskapet ikke hadde dokumentert at det ble gitt gale opplysninger ved avtaleinngåelsen eller ved senere fornyelser, og sikrede fikk medhold (FinKN 2020-354).

Eksempel fra praksis

Kombinasjonen konkurs og claims made er den klassiske fellen. Selskapet gikk konkurs i juni, erstatningskravet kom i etterkant, og kravet ble meldt et par måneder senere. Fordi dekningen opphørte ved konkursen, sto styrelederen igjen uten forsikring for et krav som gjaldt handlinger fra tiden da forsikringen var i kraft (FinKN 2022-588). Den andre siden av samme problemstilling ser vi der forsikringen fortsatt løp, men motparten bare hadde varslet et mulig ansvar. Da hjalp det ikke at styrelederen bekreftet at han tok ansvar, for det forelå ingen fremsatt erstatningsplikt mot de sikrede før forsikringen utløp (FinKN 2026-97).

Personlig ansvar kan også komme fra en helt annen kant enn kreditorene. Etter at et firma gikk konkurs, rettet forsikringsselskapet regresskrav mot styrelederen personlig med henvisning til aksjeloven § 17-1, etter å ha krevd tilbake en utbetalt tyverierstatning under henvisning til forsikringsavtaleloven § 8-1 fjerde ledd. Styrelederen mente han bare hadde videreformidlet dokumentasjon i god tro. Nemnda avviste saken av bevismessige hensyn (FinKN 2026-503). Det illustrerer at rollen som styreleder i seg selv kan trekke deg inn i et personlig krav, og at ikke alle slike saker kan løses skriftlig i nemnda.

Til sammenligning viser en sak om entreprenørgaranti at konkurs ikke automatisk fjerner dekning. Der ga nemnda kjøperen medhold i krav om dagmulkt, blant annet fordi det ikke fremgikk av garantiavtalen at dekningen ikke gjaldt ved entreprenørens konkurs (FinKN 2025-935). Poenget er at det er ordlyden i avtalen som avgjør, ikke en alminnelig oppfatning om hva konkurs bør bety.

Når selskapet vinner, og når kunden vinner

Selskapet vinner typisk når kravet er meldt etter at forsikringen opphørte, når det som påberopes som et krav i realiteten bare er en advarsel om mulig ansvar, eller når kravets grunnlag treffer et uttrykkelig unntak som uberettiget vinning eller formuesskade knyttet til kjøp og salg av aksjer (FinKN 2022-588, FinKN 2026-97, FinKN 2022-855, FinKN 2018-857).

Sikrede vinner typisk når selskapet bygger avslaget på en påstand det ikke klarer å dokumentere, for eksempel at det ble gitt uriktige opplysninger ved tegning (FinKN 2020-354), eller når selskapet vil lese inn en begrensning som ikke står i avtalen (FinKN 2025-935).

En tredje kategori er sakene som avvises fordi de krever bevisføring med vitner, slik som i regresskravet mot styrelederen (FinKN 2026-503) og i saken mot en bostyrer (FinKN 2019-534). Avvisning er ikke det samme som at du taper, men det betyr at tvisten må løses et annet sted.

Slik klager du

Klag først skriftlig til forsikringsselskapets egen klageordning og be om en begrunnet avgjørelse. Får du fortsatt avslag, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda gjennom sekretariatet, som er gratis å bruke. I klagen bør du være konkret om hvilket vilkår selskapet bygger på, og hvorfor du mener det ikke passer. I styreansvarssaker vil sekretariatet og nemnda nesten alltid etterspørse selve polisen med vilkår, egenerklæringen fra tegningen, korrespondansen som viser når og hvordan kravet ble fremsatt, og når det ble meldt til selskapet. Er faktum omstridt og krever muntlig bevisføring, kan saken bli avvist (FinKN 2026-503, FinKN 2019-534).

Råd til deg som forsikringskunde

1. Sjekk om styreansvarsforsikringen er en claims made-dekning, og hva som skjer med dekningen ved konkurs, oppløsning eller eierskifte i selskapet. Praksis viser at dekningen kan opphøre ved konkursen, selv om kravene kommer etterpå (FinKN 2022-588).
2. Meld enhver henvendelse som kan utvikle seg til et ansvarskrav til selskapet med en gang, mens forsikringen fortsatt løper, i stedet for å vente på at motparten formulerer et endelig krav (FinKN 2026-97).
3. Les unntakene før du trenger dem, særlig unntakene for uberettiget vinning og for formuesskader knyttet til kjøp, salg og tegning av aksjer (FinKN 2022-855, FinKN 2018-857).
4. Svar utfyllende og etterprøvbart i egenerklæringen ved tegning og fornyelse, og ta vare på det du sendte inn. Det er selskapet som må dokumentere at opplysningene var gale (FinKN 2020-354).
5. Dokumenter styrearbeidet løpende med protokoller og skriftlige vurderinger, særlig i perioder med svak likviditet. God dokumentasjon er ofte det eneste som skiller en sak som kan avgjøres skriftlig, fra en sak som blir avvist av bevismessige hensyn (FinKN 2026-503).