Regresskrav mot styreleder – uredelig brudd på opplysningsplikt? – fal. § 8-1 og aksjel. § 17-1.
- Selskap
- Gjensidige
- Beløp i tvisten
- 82 111 kr
- Lovhenvisninger
- FAL § 8-1, aksjeloven § 17-1
- Stikkord
- regresskrav · opplysningsplikt · styreansvar · tyveri · bevisspørsmål
Hva saken handlet om
Saken gjaldt et regresskrav rettet mot en styreleder personlig etter at forsikringsselskapet mente firmaet han ledet uredelig hadde brutt opplysningsplikten ved et skadeoppgjør for tyveri av verktøy. Selskapet hadde først utbetalt erstatning, men krevde senere beløpet tilbake da det ble oppdaget at bilder sendt inn som dokumentasjon stammet fra internett og et annet innbrudd, og at opplysninger om manglende kvitteringer ikke stemte med andre opplysninger i saken. Da selskapet firmaet gikk konkurs, rettet forsikringsselskapet i stedet kravet mot styrelederen personlig med henvisning til aksjelovens regler om styreansvar. Styrelederen hevdet han i god tro hadde videresendt dokumentasjon han fikk fra en annen person, at han ikke hadde fysisk tilgang til verktøyet eller boden, og at han ikke hadde opptrådt uaktsomt eller bevisst uredelig. Nemnda fant at saken reiste spørsmål om faktum og skyld som ikke lot seg avklare på bevisgrunnlaget som forelå, og avviste derfor saken. Saken illustrerer at styremedlemmer kan bli personlig ansvarlige for uriktige opplysninger gitt i skadeoppgjør, men at slike saker ofte krever grundigere bevisføring enn nemnda kan foreta.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Firma N var forsikret i foretaket, og klager, som var styreleder, meldte 9.12.25 om tyveri av firmaets verktøy fra en bod. Foretaket utbetalte 28.1.25 erstatning for verktøyet med kr 82 111 etter egenandel, men krevde 30.6.25 tilbakebetalt beløpet da det hevdet firma N uredelig hadde brutt opplysningsplikten ved skadeoppgjøret iht. fal. § 8-1 fjerde ledd. Foretaket ønsket ikke et fremtidig kundeforhold med hverken firma N eller klager. Firma N klaget på avgjørelsen, men fordi N gikk konkurs, rettet foretaket i stedet regresskrav mot klager personlig med henvisning til aksjel. § 17-1. Det viste til at klager hadde vært styreleder og delaktig i skadeoppgjøret, herunder sendt foretaket bilder av lås, skadet låsebeslag og en bodvegg, som stammet fra internett og et annet innbrudd. Klager hadde også innsendt opplysninger hvor det fremgikk at firmaet ikke hadde kvitteringer for verktøyet fordi disse var brent opp da deres lokaler brant 13.9.24. Dette samsvarte ifølge foretaket ikke med opplysninger om at tyveriet skjedde fra en bod innleid av P på vegne av firma N, hvor P oppbevarte verktøy anskaffet etter brannen. Klager hevdet på sin side at foretaket ikke kunne kreve refundert erstatningen fra han personlig, idet han hadde vært sykmeldt i 2024 og kun meldte skaden fordi han var styreleder. Han hadde i god tro sendt dokumentasjon og bilder han hadde mottatt fra P, og først i ettertid blitt oppmerksom på at det var illustrasjonsbilder. Han hadde ikke hatt fysisk tilgang til verktøy, boden eller arbeidsplassen, og hevdet det ikke forelå noen bevisst eller uaktsom handling fra hans side. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn.
Kilde
Flere saker om samme tema
Fal. § 4-8 – brudd på sikkerhetsforskrift om å holde bygningen tilstrekkelig oppvarmet- avkortningsgrad
sikkerhetsforskrift · oppvarming · avkortning · vannskade · rørbrudd
Skade på gravemaskin – plutselig ytre påvirkning?
gravemaskin · kaskoforsikring · plutselig ytre påvirkning · bevisbyrde · maskinskade
Inngått avtale om profesjonsansvar – tegnet via forsikringsmegler.
profesjonsansvar · forsikringsmegler · beskyttelsesverdig forventning · tilbud
Dekning for skade på utleid LED-skjerm? – brudd på informasjonsplikt ved tegning? – fal. §§ 1B-1, 1C-8.
informasjonsplikt · transportskade · utleie · bevisspørsmål
Tyveri begått av ansatt/tidligere ansatt eller økonomisk uenighet?
tyveri · ansatt · avbruddsforsikring · rådgivningsplikt · bevisspørsmål