Rørbrudd – krav om erstatning for økte utgifter til vannforbruk. (FinKN 2026-1015)

Saken gjaldt et rørbrudd i sikredes bolighus som forårsaket en vannlekkasje. Forsikringsforetaket bekreftet dekning for selve utbedringskostnadene, men sikrede krevde i tillegg erstatning for økte utgifter til vannforbruk i perioden lekkasjen pågikk. Foretaket avslo dette tilleggskravet og viste til at bygningsforsikringen ikke dekket tap av vann, og at økt vannforbruk ikke kunne anses som en fysisk skade på bygningen. Sikrede mente kravet var en direkte og påregnelig følge av den dekningsmessige lekkasjen, og at vilkårene var uklare på dette punktet, noe som burde gå ut over foretaket. Nemnda konkluderte med at tap av vann ikke innebar noen negativ fysisk innvirkning på det forsikrede bygget, og dermed ikke utgjorde en «skade» etter vilkårene. Videre fant nemnda at økte vannutgifter ikke var en type merutgift som var listet opp som dekket. Foretaket fikk derfor medhold. For forbrukere illustrerer saken at bygningsforsikring i utgangspunktet dekker fysisk skade på selve bygningen og ikke automatisk alle økonomiske følger av en skadehendelse, slik som forbrukskostnader. Det kan derfor være nyttig å sette seg inn i hvilke merutgifter som konkret er listet i vilkårene.