Svikt ved drenering – uenighet om utbedringskostnader – avhl. §§ 3-1, 3-2, 3-7 og 3-8.

Saken gjaldt en tomannsbolig fra 1954 som ble solgt med tilstandsrapport hvor drenering, yttervegger og grunnmur var vurdert til tilstandsgrad 0 og 1. I selgers egenerklæring var det opplyst om tidligere fukt i kjelleren, men at dette var utbedret og ikke hadde vist seg siden. Etter overtakelsen oppdaget kjøper nye fukt- og saltutslag i kjelleren, og mente dette var upåregnelig og at selgers takstmann hadde brutt opplysningsplikten. Selskapet avslo kravet, blant annet fordi reklamasjonen kom for sent, og fordi den rimeligste forsvarlige utbedringsmetoden uansett lå under kjøpers avtalte egenandel. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel etter avhendingsloven, og ga selskapet medhold. Saken viser at opplysninger i egenerklæring om tidligere fuktproblemer som er utbedret, kan være tilstrekkelig informasjon selv om lignende problemer dukker opp igjen senere, forutsatt at forholdet ikke går utover det som var påregnelig. Den understreker også betydningen av å reklamere i tide, og at utbedringskostnader må overstige avtalt egenandel før krav kan føre frem.