Uriktig opplysning om soverom? – krav til varig oppholdsrom – (tidl.) avhl. §§ 3-8 og 3-9 andre punktum.

En andel av en tomannsbolig fra 1991 ble solgt som den er for 2,4 millioner kroner, og markedsført med to soverom. Etter overtakelsen viste det seg at det ene soverommet egentlig var en utebod som ikke var godkjent for varig opphold. Kjøper mente dette var en uriktig opplysning som utgjorde en vesentlig mangel. Foretaket avslo kravet, og pekte på at tilstandsrapporten hadde et forbehold om at arealene var beregnet etter faktisk bruk, selv om dette kunne stride mot byggeforskriftene. Det ble også vist til at det kun gjensto formaliteter for å få rommet godkjent. Nemnda kom til at forholdet ikke utgjorde noen mangel, med vekt på at kjøper var gjort oppmerksom på at rommenes bruk kunne avvike fra godkjent status, og at den reelle barrieren for godkjenning var liten. Saken viser at generelle forbehold i tilstandsrapporten om avvik mellom faktisk bruk og formell godkjenning kan få betydning for om et markedsføringsutsagn senere anses som en uriktig opplysning, og at kjøpere bør lese slike forbehold nøye før de legger avgjørende vekt på antall soverom i markedsføringen.