Boligkjøperforsikring – krav om erstatning fra sikrede – urettmessig avslag? – tidspunkt for dekning – begrensninger i vilkårene – fal. §§ 1-5 og 21-2. (FinKN 2025-92)
- Selskap
- If
- Lovhenvisninger
- FAL § 1-5, FAL § 21-2
- Stikkord
- boligkjøperforsikring · bistand · dekningstidspunkt · advokatkostnader · bjelkelag
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en boligkjøper som hadde tegnet boligkjøperforsikring og senere oppdaget skader på bærende bjelker og bjelkelag under boligen. Forsikringsselskapet avslo først bistand fordi det ikke fremstod sannsynlig at et mangelskrav mot selger ville føre frem, basert på en takstmanns vurdering om at skjevhetene var normale og forventbare. Da kjøperen senere innhentet nye takstrapporter som viste et mer omfattende utbedringsbehov og at tidligere arbeider hadde forverret tilstanden, snudde selskapet og innvilget dekning, samt dekket kostnadene ved den nye rapporten. Kjøperen mente likevel at det opprinnelige avslaget var urettmessig og krevde erstatning for alle kostnader i saken, blant annet knyttet til bruk av egen advokat. Nemnda kom til at selskapets første vurdering var forsvarlig ut fra informasjonen som forelå på det tidspunktet, og at dekning ble gitt så snart det var sannsynliggjort at saken var prosedabel. Selskapet fikk også medhold i at begrensningene i vilkårene gjaldt når sikrede valgte ekstern advokat på eget initiativ. Saken illustrerer at vurderinger om dekning gjøres løpende basert på tilgjengelig dokumentasjon, og at forsikringsselskaper ikke automatisk er ansvarlige for kostnader som oppstår før nye opplysninger foreligger.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
I forbindelse med kjøp av en enebolig i 2021 tegnet sikrede (kjøper) boligkjøperforsikring hos foretaket. Boligen var opprinnelig en hjulmakerstue bygget en gang på begynnelsen av 1800-tallet, og hadde blitt flyttet til sin nåværende plassering i 1950. Det ble informert om varierende standard og vedlikehold med enkelte oppgraderinger utført underveis. I egenerklæringen forklarte selger at kryprom var utgravd av en navngitt entreprenør i 2016/17, og at det ble montert en ny metallbjelke inntil skadet bjelke, samt to nye dragere. Etter overtakelsen oppdaget sikrede at bærende bjelker og bjelkelaget under boligen var skadet. Sikrede mente at utbedringsarbeidene selger hadde fått utført i 2016/2017 var ufagmessige. Foretaket rekvirerte en takstmann, som mente at skjevhetene var normale og forventbare ut ifra alder og gitte opplysninger, at arbeidene i selgers eiertid ikke hadde påvirket boligen negativt, og at det var tvilsomt om slike arbeider var søknadspliktige. Foretaket avslo bistand den 27.10.22, og viste til at det ikke var sannsynlig at et mangelskrav mot selger ville føre frem. Sikrede innhentet en ny takstrapport i september 2023, og deretter enda en ny rapport i januar 2024. Sistnevnte rapport beskrev et omfattende utbedringsbehov, og la til grunn at arbeidene i selgers eiertid hadde forverret tilstanden. Etter å ha mottatt den nye rapporten, vurderte foretaket saken på nytt, og innvilget dekning under boligkjøperforsikringen fra 6.2.24. Foretaket dekket også kostnadene for å innhente den siste rapporten. Sikrede anførte at foretaket urettmessig hadde avslått dekning, og at foretaket var erstatningsansvarlig for samtlige av sikredes kostnader i saken. Sikrede anførte også at foretaket ikke kunne påberope seg begrensninger i forsikringsvilkårene. Foretaket var uenig i at saken var feilvurdert, og viste til at det ble bekreftet dekning så snart det var sannsynliggjort at saken var prosedabel. Videre anførte foretaket at begrensningene i vilkårene måtte gjelde når sikrede først valgte å benytte seg av ekstern advokat etter eget valg. Nemnda ga foretaket medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.