Bronkitt – ubenyttede reisedager – legeordinert sengeleie – utmåling – samboers andel. (FinKN 2025-866)

Saken gjaldt en forsikret som ble syk med bronkitt under en ferie sammen med sin samboer. En sykehusrapport anbefalte «absolute rest» i minst sju dager. Selskapet utbetalte, som en minnelig løsning, erstatning for ti ubenyttede feriedager, men bare for forsikredes egen andel av reisekostnadene, ikke samboerens andel, selv om forsikrede hadde betalt for begge.

Forsikrede mente han hadde krav på erstatning for tolv dager og for hele beløpet han hadde betalt, inkludert samboerens andel. Nemnda vurderte om det forelå legeordinert sengeleie som var medisinsk nødvendig, og kom til at dette ikke var tilfellet. Anbefalingen om hvile var ikke det samme som et ordinert sengeleie i forsikringsvilkårenes forstand, og det var heller ikke dokumentert at det var medisinsk nødvendig.

Nemnda la videre til grunn at siden forsikringen var en enkeltpersonforsikring, kunne den bare dekke forsikredes egen andel av reisen, uavhengig av hvem som faktisk hadde betalt regningen.

Lærdommen er at reiseforsikringer normalt bare dekker den forsikrede personen selv, ikke medreisende, med mindre disse også er forsikret. Videre må vilkår om legeordinert sengeleie tolkes strengt, og en generell anbefaling om hvile er ikke nødvendigvis nok til å utløse erstatning for tapte feriedager.