Krav om erstatning for tining og gjengraving av blottlagt utvendig rørledning.

Saksforhold

Sikredes utvendige vannledning ble gravd opp av bakken i forbindelse med grunnarbeid på naboeiendommen høsten 2024. Dette førte til at røret frøs slik at vannforsyningen til sikredes bolig ble brutt. Sikrede kontaktet foretaket og meldte om at røret hadde fryst den 4.12.24. Foretaket bekreftet dekning for opptining av røret, samt eventuelle merutgifter knyttet til ubeboelighet. Videre anbefalte foretaket å ta kontakt med en rørlegger for å tine opp røret og sørge for å få tilbake vannforsyningen til boligen. Sikrede og familien tok da inn på hotell og kontaktet ikke rørlegger eller sørget for andre tiltak for å løse problemet med røret. Foretaket dekket hotellutgifter frem til 8.1.25. Den 7.1.25 fremsatte sikrede krav om erstatning for gjengraving/omlegging av rørledningen. Videre krevde han erstatning for tining av røret, samt ytterligere hotellutgifter. Foretaket avslo kravet og viste til at forsikringen ikke dekket omlegging av røret. Når det gjaldt utgifter til tining og hotellopphold, viste foretaket til at de foreløpige hotellutgiftene allerede hadde oversteget maksbeløpet på kr 50 000 som vilkårene dekket totalt for tining og merutgifter pga. ubeboelighet. Videre anførte foretaket at sikrede forsettlig hadde brutt sin plikt til å avverge forsikringstilfellet, jf. fal § 4-10. Foretaket viste til at sikrede hadde unnlatt å kontakte rørlegger eller iverksette tiltak for å unngå ytterligere tap. På denne bakgrunn mente foretaket at sikredes ytterligere krav uansett kunne avkortes med 100 %. Sikrede anførte at han hadde krav på ytterligere erstatning og mente at skaden måtte behandles som et rørbrudd. Han mente derfor at foretaket var ansvarlig for å dekke utgifter til gjengraving/omlegging av røret. Videre mente sikrede foretaket var ansvarlig for å dekke familiens hotellkostnader utover 8.1.25, ettersom familien ikke kunne flytte tilbake til huset før foretaket sørget for å dekke utbedring av skaden. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde krav på ytterligere erstatning, og viste til at det forhold at røret frøs, ikke i seg selv var et rørbrudd. Nemnda kom videre til at dekningen for «utgifter til tining av rør som har frosset med inntil kr 50 000, inklusive merutgifter og tap», innebar at foretaket var ansvarlig for inntil kr 50 000 som en totalkostnad for både tining av rør og boutgifter til sammen.