Influensa – ubenyttede reisedager – legeordinert sengeleie.

Saken gjaldt krav om erstatning for ubenyttede reisedager etter at forsikredes sønn ble syk med influensa A under en utenlandsreise. Sønnen fikk behandling i form av smertestillende og slimløsende medikamenter. Foretaket avslo kravet, og spørsmålet for nemnda var om det forelå dokumentert legeordinert sengeleie i minst tre dager, som normalt kreves for denne typen dekning. Fastlegen ga en uttalelse etter hjemkomsten, men denne ble innhentet to uker etter at sønnen faktisk var syk, og vurderte derfor ikke tilstanden hans mens han var syk på reisen. Nemnda la liten vekt på denne etterfølgende uttalelsen. Det forelå heller ingen annen dokumentasjon på at sønnen faktisk var beordret sengeleie eller at det var medisinsk nødvendig for ham å holde seg på hotellrommet i den påkrevde perioden. Nemnda ga derfor foretaket medhold og avslo kravet. Saken viser hvor viktig det er å innhente dokumentasjon på sykdom og eventuelt beordret sengeleie mens man faktisk er syk på reisen, for eksempel fra lokal lege der man befinner seg. Etterfølgende legeerklæringer, innhentet lenge etter hendelsen, har begrenset bevisverdi når de ikke bygger på direkte observasjon av tilstanden den aktuelle perioden.