Lekkasje fra tak – uenighet om utbedringsmetode og -kostnader – avhl. § 4-12.

Saken gjaldt en enebolig fra 1995 solgt for 6,55 millioner kroner. Taktekkingen var opprinnelig fra byggeåret, mens takvinduene var skiftet i 2020. Etter overtakelsen oppdaget kjøper en lekkasje fra taket som skyldtes avvik både ved takvinduene og den gamle taktekkingen. Selskapet erkjente at det forelå en mangel og at kjøper hadde krav på prisavslag, men partene var uenige om hvordan utbedringen skulle gjennomføres og dermed hvor stort prisavslaget skulle være. Kjøper ønsket at hele taktekkingen skulle legges om, mens selskapet mente en mer begrenset, lokal utbedring var tilstrekkelig og rimeligere. Nemnda vurderte hvilken utbedringsmetode som var forsvarlig og kostnadseffektiv, og kom til at selskapets løsning var tilstrekkelig. Kjøper fikk derfor ikke medhold i kravet om full omlegging. Saken illustrerer at prisavslag ved mangler skal baseres på det som er nødvendig og forsvarlig utbedring, ikke nødvendigvis den mest omfattende løsningen kjøper selv ønsker. For forbrukere er poenget at man ikke automatisk har krav på den dyreste utbedringsmetoden dersom en enklere løsning løser problemet på tilfredsstillende vis.