Tvist om forsinkelsesrenter – foretaket bundet av nemndsavgjørelse? – avhl. § 7-3 – rentel. § 2.

Saksforhold

En halvpart av en tomannsbolig i Trondheim oppført i 2014 ble solgt «som den er» for kr 3,99 mill. og overtatt av kjøper i 2020. Etter overtakelsen ble det avdekket feil ved en felles forstøtningsmur. I FinKN 2024-275 kom nemnda til at foretaket ikke hadde adgang til å foreta avkortning overfor kjøper, og at kjøper hadde krav på prisavslag, erstatning og forsinkelsesrenter. I forbindelse med nemndsbehandlingen hadde kjøper anført at forsinkelsesrente løp fra 12.1.21, og nemnda tilkjente kjøper rente i tråd med det fremsatte kravet. Foretaket aksepterte nemndsavgjørelsen. I forbindelse med utbetaling oppsto det tvist om beregning av forsinkelsesrentene. Kjøper mente at foretaket var bundet av nemndas avgjørelse, og at rentene uansett løp fra den 12.1.21. Kjøper krevde også renter på det forfalte hovedkravet, som foretaket ikke hadde betalt fullt ut, samt erstatning for advokatutgifter pådratt i anledning rentetvisten. Foretaket bestred at avgjørelsen i FinKN 2024-275 kunne forstås som at nemnda hadde tatt stilling til rentetidspunktet, og mente at rentene begynte å løpe adskillig senere enn det kjøper hadde gitt uttrykk for. Foretaket bestred at de hadde misligholdt noen betalingsforpliktelse, og mente at det ikke var grunnlag for erstatning for advokatutgifter i anledning rentetvisten. Nemnda kom til at foretaket var bundet av nemndas avgjørelse, og ga kjøper medhold.