Asbestholdige plater under kledning – helserisiko? – (tidl.) avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2025-59)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 4 000 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- asbest · skjult feil · helserisiko · vesentlig mangel · tilstandsrapport
Hva saken handlet om
En enebolig fra 1925 med senere påbygg ble solgt som den er for 4 millioner kroner. Tilstandsrapporten beskrev yttervegger som trebindingsverk uten å nevne asbest, men opplyste generelt at boligen var bygget etter eldre standarder. Tre år etter overtakelsen oppdaget kjøper asbestholdige plater under kledningen ved bytte av en verandadør. Kjøper mente dette var en vesentlig mangel på grunn av helserisikoen, og at selger måtte ha kjent til forholdet. Selskapet avslo kravet og viste til at det ikke var dokumentert helserisiko, og at selger ikke kjente til asbesten. Nemnda kom likevel til at det forelå en vesentlig mangel og ga kjøper medhold. Saken viser at forekomst av asbest i eldre boliger kan utgjøre en mangel selv om selger ikke visste om det, dersom forholdet avviker vesentlig fra det kjøper kunne forvente ut fra opplysningene i salgsdokumentene. For kjøpere av eldre boliger er lærdommen at uventede byggematerialer, særlig slike med helsemessig betydning, kan gi grunnlag for mangelskrav selv lang tid etter overtakelse, og at manglende kunnskap hos selger ikke nødvendigvis fritar for ansvar når avviket er vesentlig.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig oppført i 1925, med påbygg fra 50- og 70-tallet, ble solgt "som den er" for kr 4 mill. ved kjøpekontrakt datert 31.10.19. I boligens tilstandsrapport ble det opplyst at yttervegger (TG 1) var utført i trebindingsverk, antatt isolert med flis og mineralull, men at man måtte være oppmerksom på at boligen var oppført iht. andre krav og forskrifter enn de som gjaldt i dag. I forbindelse med at det skulle byttes en verandadør 3 år etter overtakelsen oppdaget kjøper asbestholdige plater under kledningen. Kjøper anførte at forholdet utgjorde en vesentlig mangel, bl.a. i lys av helserisikoen, samt at selger måtte ha kjent til forholdet. Foretaket avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til at det ikke var dokumentert at de asbestholdige platene utgjorde en helserisiko, og at selger ikke hadde kjent til asbest i boligen. Nemnda kom til at det forelå en vesentlig mangel, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.