Krav på refusjon av premie – fakturert dobbelt? (FinKN 2025-496)
- Selskap
- Gjensidige
- Stikkord
- premie · fakturering · dobbeltfakturering · inkasso · betalingsutsettelse
Hva saken handlet om
En kunde krevde tilbakebetalt premie fra sitt forsikringsselskap og hevdet at det hadde vært feil ved faktureringen, blant annet at hun var blitt dobbeltfakturert da forsikringen ble flyttet til et annet selskap. Hun mente også at hun ikke skulle vært sendt til inkasso ettersom hun hadde fått betalingsutsettelse, og at selskapet ikke hadde gitt henne god nok oversikt over premieberegningen og sluttavregningen. Selskapet mente faktureringen var korrekt og i tråd med avtalen, og viste til at kunden hadde hatt oversikt over innbetalingene gjennom egen bank. Selskapet forklarte også at det ikke kunne stanse purringer og inkassosaker før det mottok en formell klage med nødvendig fullmakt, og at saken deretter ble behandlet raskt. Nemnda fant at det ikke var dokumentert at faktureringen var feil, og ga selskapet medhold. Saken viser at det er kunden som må sannsynliggjøre feil i fakturering for å få medhold i en klage om tilbakebetaling, og at det er viktig å følge opp egne betalinger og eventuelle avtaler om betalingsutsettelse skriftlig overfor selskapet for å unngå misforståelser rundt inkasso.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Sikrede krevde refundert premie for sin bilforsikring og hevdet det hadde vært uregelmessigheter ved faktureringen, og at foretaket ikke hadde gitt henne nødvendig oversikt over premieberegningen, herunder sluttavregningen. Hun hevdet videre at hun ble dobbelfakturert da forsikringen ble flyttet, samt at foretaket ikke kunne sende krav til inkasso, idet hun hadde fått betalingsutsettelse. Foretaket hevdet det ikke var grunnlag for refusjon av innbetalte beløp, idet faktureringen hadde skjedd i tråd med forsikringsavtalen og for perioden forsikringen var aktiv. Det hevdet sikrede hele tiden hadde hatt oversikt over betalingene via sin bank, samt netto innbetalt i perioden på faktura. Ifølge foretaket kunne det ikke stille purringer og inkassosaker i bero før det mottok formell klage, og etter at det mottok nødvendig fullmakt ble klagesaken raskt behandlet, slik at foretaket ikke kunne se at det var påløp ytterligere kostnader pga. behandlingstiden. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde krav på refusjon av premie da det ikke var dokumentert at foretakets fakturering var feil.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker bilforsikringen parkeringsskade når skadevolderen er ukjent?
- Hva skjer hvis jeg kjører lengre enn avtalt kjørelengde, og får jeg premie tilbake om jeg kjører mindre?
- Må jeg betale gebyr hvis jeg glemmer å si opp bilforsikringen etter salg av bilen?
- Dekker kaskoforsikringen skade på høyvoltsbatteriet i elbilen min?
- Hva er bonus på bilforsikring, og hva skjer med bonusen når du bytter selskap eller har en skade?
Flere saker om samme tema
- BilforsikringMedhold til selskapet
Grunnlag for gebyrileggelse – omregistrering og avregistrering.
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy i perioden fra eierskifte til avregistrering.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringMedhold til selskapet
Gebyr for uforsikret motorvogn – opphør av forsikring – disp. - helse
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy etter at forsikringsavtalen opphørte som følge av manglende betaling.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringMedhold til selskapet
Tvist om beregning av tredøgnsfrist for forsikring etter eierskifte
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy etter eierskifte.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringMedhold til selskapet
Grunnlag for gebyrileggelse - ikke bruk – omregistrering og avregistrering.
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy i tiden mellom eierskifte og avregistrering.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Reelt tyveri av bil? fal. § 8-1 fjerde og femte ledd.
Saken gjaldt spørsmålet om det forelå et reelt tyveri av en bil.