Erstatningsoppgjør etter brann – skjønn – feilberegnet kjellerareal – begrunnelse? (FinKN 2025-489)
- Selskap
- Fremtind
- Stikkord
- brann · skjønn · kjellerareal · begrunnelsesplikt · erstatningsoppgjør · saksbehandlingsfeil
Hva saken handlet om
Saken gjaldt erstatningsoppgjør etter en brann i en bolig. Skadeomfanget ble fastsatt ved skjønn, og selskapet tilbød erstatning i tråd med dette. Sikrede krevde tilleggserstatning fordi et areal i kjelleren på 34 kvadratmeter ikke var tatt med i beregningen, da skjønnsmennene hadde vurdert arealet som ikke målbart etter måleregler. Sikrede mente arealet var målbart etter gjeldende byggehøyde da bygget ble oppført og godkjent i 1989. Selskapet mente skjønnet var bindende og avviste kravet. Da selskapet kontaktet skjønnsmennene, opprettholdt disse sin vurdering uten nærmere begrunnelse. Nemnda kom til at skjønnet måtte settes til side fordi det ikke var tilstrekkelig begrunnet, noe som utgjorde en saksbehandlingsfeil. Forbrukeren fikk dermed medhold. Saken viser at skjønn i utgangspunktet er bindende for partene, men at manglende eller utilstrekkelig begrunnelse for sentrale vurderinger kan føre til at skjønnet ikke kan legges til grunn. For forbrukere er det derfor viktig å be om en forklaring dersom skjønnsdokumentet inneholder uklare eller ubegrunnede vurderinger av arealer eller andre forhold som påvirker erstatningens størrelse.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Sikredes bolig brant 11.5.21, og skadeomfanget ble fastsatt ved skjønn 9.7.21. Foretaket tilbød erstatning i tråd med skjønnsdokumentet. Sikrede krevde en tilleggserstatning som tok høyde for et areal i kjelleren på 34 m2, idet skjønnsmennene ikke hadde vurdert dette arealet. Foretaket avviste kravet fordi skjønnet var bindende for partene. Det sto i skjønnsdokumentet at kjellerarealet var vurdert som et «ikke målbart areal iht. måleregler». Sikrede hevdet arealet var målbart og at det fulgte av NS 3940:2012 at det var tilstrekkelig med en høyde på 1,9 m, noe som var standard byggehøyde da bygget ble oppført og da byggetillatelse ble godkjent i 1989. Foretaket kontaktet så skjønnsmennene som opprettholdt sin verdiansettelse uten at dette ble nærmere begrunnet. Nemnda kom til at skjønnet måtte settes til side, og viste til at skjønnet ikke var tilstrekkelig begrunnet, og at dette utgjorde en saksbehandlingsfeil.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker husforsikringen tilbakeslag fra kloakken?
- Dekker husforsikringen skade fra mus, rotter og andre skadedyr?
- Dekker husforsikringen frostsprengte rør når huset ikke har vært godt nok oppvarmet?
- Hva skjer hvis jeg glemmer å stenge hovedstoppekranen når boligen står tom?
- Dekker husforsikringen skade på gjerde eller støttemur ved storm?
Flere saker om samme tema
- HusforsikringMedhold til selskapet
Bygningsskade – uenighet om kostnadsberegning og oppgjørsform.
Saken gjaldt en stormskade på taket til en bolig, der forsikringsselskapet opprinnelig hadde avtalt styrt utbedring med sikrede.
- HusforsikringMedhold til selskapet
Forsettlig fremkalt boligbrann fal. §§ 1-5 og 8-5 første og annet ledd.
Saken gjaldt en bolig som ble totalskadd i en brann som sikrede selv hadde fremkalt.
- HusforsikringMedhold til selskapet
Utgifter til juridisk og teknisk bistand i forbindelse med skjønn – omfattet av «alle skjønnskostnader»?
Saken gjaldt et forsikringsoppgjør etter en brannskade på sikredes hus, hvor partene var uenige om erstatningens størrelse og derfor avtalte skjønn for å …
- HusforsikringMedhold til selskapet
Vannskade – kompensasjon for egeninnsats.
Saken gjaldt en vannskade i boligen til en forsikringstaker.
- HusforsikringMedhold til selskapet
Flere rørbrudd – følgeskader eller vedlikehold?
Saken gjaldt et rørbrudd i en bolig der forsikringsselskapet bekreftet dekning og igangsatte styrt utbedring.