52 år gammel bolig – råteskadet terrasse – TG 1 – takstansvar? – tilstrekkelig dokumentert? – avhl. §§ 3-2 og 3-7 – forskriften § 2-13. (FinKN 2025-458)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 3 250 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-2, avhl. § 3-7
- Stikkord
- råteskade · terrasse · takstmannsansvar · tilstandsrapport · påregnelighet
Hva saken handlet om
Et rekkehus fra 1971 ble solgt for kr 3,25 millioner. Boligen ble markedsført som attraktiv og lettstelt med løpende oppgraderinger. Terrassen fikk tilstandsgrad 1, mens fundamentering og krypkjeller fikk lavere karakter grunnet synlige skader og dårlig drenering. Etter overtakelse oppdaget kjøper råteskader i bjelkelaget under terrassen. Kjøper mente forholdet var upåregnelig og at både selger og takstmannen hadde brutt opplysningsplikten. Selskapet bestred ansvar og viste til at takstmannens vurdering ikke kunne anses grovt uaktsom, og at boligens alder og øvrige opplysninger ved salget tilsa at slike tiltak var påregnelige. Nemnda konkluderte med at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold. Saken viser at alder på boligen og bygningsdeler har betydning for hvor mye kjøper må akseptere av slitasje og skjulte feil, og at takstmenns vurderinger normalt ikke medfører ansvar med mindre de er klart uforsvarlige.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Et rekkehus oppført i 1971 ble solgt for kr 3,25 mill. ved kjøpekontrakt datert 19.10.23. Boligen ble markedsført som attraktiv og lettstelt, og det fremgikk at det var foretatt løpende oppgraderinger av boligen. Boligen har uteplass/terrasse på begge sider, og punktet «Balkong og terrasse» ble gitt TG 1. Det ble opplyst at fundamenteringen var antatt å være av tre, men at det manglet tilkomst. Grunn og fundamenter ble gitt TG 2 på grunn av synlige skader og skjevheter, og krypkjeller ble gitt TG 3 på grunn av lite tilfredsstillende terrengfall og drenering. Etter overtakelsen oppdaget kjøper råteskader i bjelkelaget til terrassen. Kjøper har anført at forholdet var upåregnelig, og at både selger og selgers takstmann hadde misligholdt sin opplysningsplikt. Foretaket har bestridt mangelsansvar og vist til at takstmannens vurdering ikke kunne anses som grovt uaktsom, og at det ut ifra boligens alder og opplysningene ved salget heller ikke var upåregnelig med tiltak. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga foretaket medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.