Feil ved vaskerom – takstansvar – museskader – opplyst om mus – (tidl.) avhl. §§ 3-7, 3-9 andre punktum og 4-12. (FinKN 2025-359)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 4 625 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9, avhl. § 4-12
- Stikkord
- takstansvar · fuktmåling · museskader · opplysningsplikt · tilstandsrapport
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en enebolig fra 1978 som ble solgt "som den er" for 4,625 millioner kroner. Selger hadde opplyst i egenerklæringen om forekomst av skogmus, men at dette var håndtert med musegift i flere år. Vaskerommet var i tilstandsrapporten gitt god tilstandsgrad, mens fuktmåling var vurdert separat med lavere karakter. Etter overtakelsen oppdaget kjøper både feil ved vaskerommet og museskader som ikke var fanget opp. Kjøper mente opplysningene som ble gitt før salget var mangelfulle og krevde erstatning. Selskapet avviste kravet og mente forholdene var påregnelige gitt de risikoopplysningene som forelå. Nemnda konkluderte med at det var selgers takstmann som hadde gitt mangelfulle opplysninger om vaskerommet, og at dette ga grunnlag for delvis medhold til kjøper. Saken illustrerer at ansvaret for feil i tilstandsrapporten kan ligge hos takstmannen som utfører vurderingen, og at kjøpere som oppdager avvik mellom rapportens beskrivelse og faktisk tilstand kan ha krav på erstatning selv når boligen selges "som den er". Det viser også at generelle opplysninger om skadedyr ikke nødvendigvis fritar for ansvar dersom selve tilstandsvurderingen er mangelfull.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1978 ble solgt "som den er" for kr 4,625 mill. ved kjøpekontrakt datert 7.10.21. Vaskerommets bygningsdeler ble gitt TG 1 i tilstandsrapporten, mens punktet fuktmåling ble gitt TG 0. I selgers egenerklæring var det opplyst: "Boligen ligger rett ved en skog, og her kommer det derfor små skogmus inn. Men vi har unngått mus i hus de siste 11 årene ved å bruke musegift". Etter overtakelsen oppdaget kjøper feil ved vaskerom og museskader. Kjøper anførte at det var gitt mangelfulle opplysninger om forholdene, og at det forelå en vesentlig mangel. Foretaket avslo kjøpers krav, og anførte bl.a. at forholdene var påregnelige ut ifra risikoopplysningene gitt ved salget. Nemnda kom til at selgers takstmann ga mangelfulle opplysninger om vaskerommet, og ga kjøper delvis medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.