Vannskade — erstatningsoppgjør — bevisbyrde. (FinKN 2025-26)

Saken gjaldt uenighet om erstatningsoppgjøret etter en vannskade oppdaget i forbindelse med klargjøring av en bolig for utleie. En takstmann bekreftet at det var brudd på et vannrør, og forsikringsselskapet aksepterte dekning basert på et estimat på om lag 48 000 kroner. Sikrede innhentet egen takstrapport med et betydelig høyere kostnadsanslag, og senere krevde sikrede over 630 000 kroner samt erstatning for tapt husleieinntekt. Selskapet fastholdt at riktig erstatning var utbetalt i tråd med egen takst, og avviste krav om tapt husleie fordi det ikke var dokumentert noe inngått leieforhold. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at flere skader eller høyere kostnader var dekningsmessige, og fant ikke grunnlag for ytterligere erstatning. Saken illustrerer at det er sikrede som har bevisbyrden for at det foreligger krav på høyere erstatning enn det som er utbetalt, og at krav om tapt inntekt normalt må dokumenteres, for eksempel gjennom en leieavtale, for å kunne føre frem.