Tap av eiendeler etter brann – forsikringsplikt for klagers eiendeler iht. avtale? (FinKN 2025-257)

Saken gjaldt krav om erstatning for eiendeler som gikk tapt i en brann. Klager var ikke selv forsikringstaker, men hevdet at han eide eiendeler som befant seg i bygget, og at det var avtalt at sikredes forsikring også skulle dekke disse eiendelene. Selskapet avviste kravet fordi sikrede selv benektet at det forelå noen slik avtale om forsikringsplikt for klagers gjenstander. Spørsmålet nemnda måtte ta stilling til var om klager hadde sannsynliggjort at det forelå en avtale som ga ham rett til dekning under en annen persons forsikring. Nemnda fant at det ikke var sannsynliggjort noen slik avtale, og klager fikk derfor ikke medhold. Saken viser at det normalt er den som har inngått forsikringsavtalen som er dekket, og at tredjepersoner som ønsker å påberope seg dekning under andres forsikring må kunne dokumentere eller sannsynliggjøre at det foreligger en konkret avtale om dette. Uten slik dokumentasjon vil krav fra utenforstående personer normalt bli avvist. For forbrukere er lærdommen at avtaler om at andres eiendeler skal omfattes av en forsikring bør nedtegnes skriftlig, slik at det ikke oppstår tvil eller bevisproblemer dersom skade skulle inntreffe senere.