Barneforsikring – menerstatning- meldefrist – fal. § 18-5 første ledd, avtl. § 36.

Saken gjaldt en barneforsikring der det forsikrede barnet fikk påvist cøliaki i 2020, mens krav om menerstatning først ble fremsatt i 2024. Selskapet avslo kravet under henvisning til at meldefristen var oversittet. Forsikringstakeren opplyste at selskapet tidligere hadde informert om at cøliaki ikke var dekket, noe som kunne forklare den sene henvendelsen. Spørsmålet for nemnda var fra hvilket tidspunkt meldefristen etter forsikringsavtaleloven begynte å løpe. Fristen løper fra det tidspunktet den berettigede fikk kunnskap om forholdene som begrunner kravet. Nemnda la til grunn at det var barnet, som den forsikrede, som var den berettigede, og at det ikke var grunnlag for å identifisere foreldrenes kunnskap med barnets egen. Siden barnet, som var åtte år, ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om forholdene som begrunnet kravet før meldingen ble sendt, var kravet ikke fremsatt for sent. Forsikringstakeren fikk medhold på barnets vegne. Saken er parallell til en annen tilsvarende sak samme dag, og viser at nemnda konsekvent legger til grunn at det er barnets egen kunnskap, og ikke foreldrenes, som avgjør når meldefristen for menerstatning begynner å løpe i barneforsikringssaker.