Barneforsikring – menerstatning - meldefrist – fal. § 18-5 første ledd, avtl. § 36. (FinKN 2025-21)

Saken gjaldt en barneforsikring der det forsikrede barnet fikk påvist cøliaki i 2020, mens krav om menerstatning først ble fremsatt i 2024. Selskapet avslo kravet fordi det mente meldefristen var oversittet. Forsikringstakeren, barnets forelder, opplyste at selskapet tidligere hadde gitt informasjon om at cøliaki ikke var dekket, noe som kunne forklare den sene meldingen. Kjernespørsmålet for nemnda var når meldefristen etter forsikringsavtaleloven begynte å løpe. Fristen løper fra det tidspunktet den berettigede fikk kunnskap om forholdene som begrunnet kravet. Nemnda la til grunn at det var barnet selv, ikke foreldrene, som var den berettigede etter forsikringen, og at det ikke var grunnlag for å identifisere foreldrenes kunnskap med barnets. Siden barnet, som var ti år, ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om forholdene som begrunnet kravet før det ble meldt, var kravet ikke fremsatt for sent. Forsikringstakeren fikk medhold på barnets vegne. Saken viser at det ved barneforsikringer er barnets egen kunnskap som er avgjørende for meldefristen, ikke foreldrenes, noe som kan gi lengre frister enn man skulle tro.