Boligkjøperforsikring – eldre bolig – sannsynlig med mangelsansvar?

Saken gjaldt en boligkjøperforsikring tegnet i forbindelse med kjøp av en enebolig fra 1920, markedsført som en villa med noe oppgraderingsbehov. Tilstandsrapporten ga boligens bygningsdeler i hovedsak middels eller dårlig tilstandsgrad, og selger hadde i egenerklæringen opplyst om noe lekkasje ved pipe og takvindu på loftet. Etter overtakelsen oppdaget sikrede en vannlekkasje som hadde ført til fuktutslag på en vegg i andre etasje. Foretaket bisto først med å reklamere overfor selger, men avslo deretter videre bistand fordi det ikke fant det sannsynlig at et mangelskrav mot selger ville føre frem, blant annet på grunn av risikoopplysningene som var gitt. Sikrede mente lekkasjen likevel utgjorde en mangel etter avhendingslova. Nemndas flertall ga foretaket medhold, men det forelå dissens i saken. Saken illustrerer at en boligkjøperforsikring bare gir bistand videre dersom det anses tilstrekkelig sannsynlig at et krav mot selger vil nå frem, og at allerede gitte risikoopplysninger om tilstand og alder kan svekke denne sannsynligheten. Dissensen viser at slike vurderinger kan være vanskelige og at meninger kan være delte selv i nemnda.