Avvik ved 13 år gammelt bad – TG 2 – risikoopplysninger – takstansvar? – avhl. §§ 3-2, 3-7 og 3-8. (FinKN 2025-1316)
- Selskap
- Anticimex Forsikring
- Beløp i tvisten
- 3 860 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-2, avhl. § 3-7, avhl. § 3-8
- Stikkord
- bad · tg2 · membran · risikoopplysninger · takstansvar · egenerklæring
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en leilighet fra 2011 for 3,86 millioner kroner. Tilstandsrapporten ga badets overflater, membran og tettesjikt tilstandsgrad 2, og det var opplyst om bomlyd i fliser og riss i fuger. I egenerklæringen hadde selger krysset av «nei» på spørsmål om kjennskap til feil ved våtrom. Etter overtakelsen oppdaget kjøper avvik ved badet og mente at både selger og selgers takstmann hadde brutt opplysningsplikten. Selskapet avviste kravet og pekte på at de konkrete risikoopplysningene i rapporten samsvarte med det kjøper nå hevdet var mangler. Nemnda var enig med selskapet og fant at det ikke forelå noen mangel, siden avvikene var beskrevet på forhånd gjennom tilstandsgraden og risikoopplysningene. Saken understreker at det avgjørende ofte er om avvikene faktisk var beskrevet i tilstandsrapporten, uavhengig av hva som står i selgers egenerklæring. For boligkjøpere er lærdommen at tilstandsrapportens konkrete vurderinger, som tilstandsgrader og risikoopplysninger, kan være mer avgjørende enn selgers generelle egenerklæring når man skal vurdere om noe er en mangel etter avhendingsloven.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet fra 2011 ble solgt for kr 3,86 mill. ved kjøpekontrakt datert 22.3.24. I boligens tilstandsrapport var bl.a. badets overflater på vegger og gulv gitt TG 2. Den samme vurderingen ble gjort av membran, tettesjikt og overgang til sluk. Videre ble det gitt risikoopplysninger om bl.a. bomlyd i enkelte fliser og riss/sprekker i flisfuger. I selgers egenerklæring var det krysset av «Nei» på spørsmål om kjennskap til feil ved boligens våtrom. Etter overtakelsen oppdaget kjøper avvik ved badet. Kjøper anførte at forholdene utgjorde mangler da de var upåregnelige, og at selger og selgers takstmann hadde misligholdt sin opplysningsplikt ved salget. Foretaket avslo kjøpers krav, og viste i hovedsak til at det var gitt konkrete risikoopplysninger som samsvarte med forholdene kjøper nå påberopte som mangler. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga foretaket medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.