Skade/merke på vindu – selgers opplysningsplikt – TG 1 – utmåling av prisavslag – avhl. §§ 3-2, 3-7, 4-12 og 4-14. (FinKN 2025-1263)
- Selskap
- Anticimex Forsikring
- Beløp i tvisten
- 5 825 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-2, avhl. § 3-7, avhl. § 4-12, avhl. § 4-14
- Stikkord
- opplysningsplikt · vindusskade · prisavslag · tg1 · skjult feil
Hva saken handlet om
En leilighet fra 2009 ble solgt for 5,825 millioner kroner, og var beskrevet som velholdt med normal standard. Vinduer og dører hadde fått toppkarakteren TG 1, og det var opplyst at vinduene hadde trelags isolerglass fra 2008. Etter overtakelsen oppdaget kjøper skader og merker på flere vinduer. Kjøper mente dette var upåregnelig, og at både selger og takstmann måtte ha kjent til skadene fra før. Selger bekreftet faktisk å ha lagt merke til noe, men hadde ikke tenkt videre over det. Selskapet avviste kravet og mente forholdet ikke lå innenfor selgers opplysningsplikt, og at vedlikehold av vindusglass uansett var sameiets ansvar. Nemnda kom likevel til at det forelå en mangel og ga kjøper medhold. Saken illustrerer at når selger faktisk har observert et avvik uten å opplyse om det, kan dette rammes av opplysningsplikten selv om avviket i utgangspunktet virker mindre alvorlig. Det er ikke automatisk avgjørende at et ansvarsforhold formelt tilligger et sameie eller en tredjepart. For forbrukere viser saken viktigheten av å undersøke synlige detaljer nøye ved visning, samtidig som den bekrefter at selgers kunnskap om konkrete feil kan utløse opplysningsplikt uavhengig av tilstandsrapportens karakterer.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet fra 2009 ble solgt for kr 5,825 mill. ved kjøpekontrakt datert 14.9.24. Boligen ble beskrevet som velholdt med normal standard i tilstandsrapporten. Vinduer og dører var gitt TG 1, og det var opplyst at vinduene hadde trelags isolerglass produsert i 2008. Etter overtakelsen oppdaget kjøper skader/merker på noen av vinduene. Kjøper anførte at forholdet var upåregnelig, og at både selger og selgers takstmann måtte ha kjent til skadene. Selger svarte at de hadde lagt merke til dette, men ikke hadde «tenkt ytterligere over det». Foretaket avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til at forholdet ikke var omfattet av selgers opplysningsplikt, og at utskifting av vindusglass uansett var sameiets ansvar. Nemnda kom til at det forelå en mangel, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.