Tvist om rimelige og nødvendige advokatutgifter – fal. § 21-2. (FinKN 2025-1193)

Saken gjaldt en boligselgerforsikring der selger av en enebolig hadde avtalt med kjøper i overtakelsesprotokollen at selger skulle dekke eventuelle skader på parkettgulvet dersom bygningsforsikringen ikke gjorde det. Da bygningsforsikringen avslo dekning, mente boligselgerforsikringsforetaket at forholdet falt utenfor dekning fordi selgeren hadde påtatt seg et selvstendig ansvar overfor kjøper gjennom avtalen. Sikrede fikk likevel medhold i at forholdet uansett utgjorde en kjøpsrettslig mangel, uavhengig av den avtalen som var inngått, og foretaket aksepterte etter hvert å dekke kravet samt en del av advokatkostnadene. Tvisten som gjensto handlet om størrelsen på advokatutgiftene sikrede krevde dekket, der foretaket mente det oppdaterte kravet på over 70 000 kroner var for høyt sammenlignet med det som var rimelig og nødvendig i saken. Nemnda ga sikrede delvis medhold. Saken viser at selv om et krav i utgangspunktet er dekningsmessig, kan forsikringsselskapet likevel redusere hvor mye som dekkes av advokatutgifter dersom omfanget av arbeidet ikke fremstår som rimelig og nødvendig sett opp mot sakens kompleksitet og verdi.