Manglende fundamentering av terrasse – takstansvar? – (tidl.) avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum.

Saken gjaldt en enebolig fra 2008 som ble solgt «som den er» for 26,2 millioner kroner. I markedsføringen ble boligen beskrevet med gjennomgående høy standard og solrike uteplasser. Tilstandsrapporten manglet tilstandsgrad på punktet balkonger og terrasser fordi det var mørkt under befaringen, men det ble likevel kommentert normal slitasje. Selger hadde opplyst om faglært arbeid med ny terrasse i 2010. Flere år etter overtakelsen oppdaget kjøper utglidninger i den nedre balkongen og mente dette var en skjult mangel som selger og takstmannen måtte ha kjent til. Forsikringsselskapet avslo kravet og pekte på at det hadde gått lang tid mellom overtakelse og oppdagelse, samt at det kvantitative vesentlighetsvilkåret for mangel ikke var oppfylt. Nemnda var enig med selskapet og fant ikke grunnlag for å konstatere mangel. Saken illustrerer at lang tid mellom overtakelse og oppdagelse av en feil kan svekke et krav, og at det ikke er nok å vise til at noe kan ha vært synlig eller kjent på et tidligere tidspunkt dersom vesentlighetskravet for mangel ikke er oppfylt. For forbrukere er lærdommen at man bør dokumentere forhold raskt etter overtakelse, og at manglende tilstandsgrad på et punkt ikke automatisk gir grunnlag for erstatning senere.