Avvik ved støttemur – selgers opplysningsplikt – (tidl.) avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2025-1164)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 4 050 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- støttemur · opplysningsplikt · tilstandsrapport · dissens · som den er
Hva saken handlet om
En enebolig fra 1976 ble solgt som den er for drøyt 4 millioner kroner. Eiendommen hadde en støttemur som holdt opp deler av hagen mot naboeiendommen under. Selger hadde svart nei på spørsmål om setningsskader eller skjevheter, og terrengforhold var satt til beste tilstandsgrad i tilstandsrapporten. Etter overtakelsen oppdaget kjøper sprekker i støttemuren og mente dette utgjorde en vesentlig mangel som selger burde ha opplyst om. Forsikringsselskapet mente støttemuren verken var omfattet av selgers opplysningsplikt eller var vurdert i tilstandsrapporten, og avslo derfor kravet. Nemndas flertall var enig med selskapet i at det ikke forelå noen mangel, men det var dissens i nemnda, noe som viser at spørsmålet ikke var opplagt. Saken illustrerer at ikke alle konstruksjoner på en eiendom nødvendigvis omfattes av den ordinære opplysningsplikten eller av takstmannens vurderinger, og at det kan være vanskelig for kjøper å nå frem med krav knyttet til elementer som ikke eksplisitt er vurdert. Forbrukere bør være oppmerksomme på at manglende omtale av en bygningsdel i tilstandsrapporten ikke automatisk innebærer at alt er i orden.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1976 ble solgt «som den er» for kr 4,05 mill. ved kjøpekontrakt datert 26.6.19. På eiendommen er det støttemur som holder deler av hagen oppe mot en nedenforliggende naboeiendom. I salgsprospektet var boligen markedsført som «meget pen og godt ivaretatt». I selgers egenerklæring var det svart «Nei» på spørsmål om kjennskap til setningsskader/skjevheter på boligen/eiendommen. Videre var terrengforhold gitt TG 1 i tilstandsrapporten. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at det var sprekker i støttemuren. Kjøper anførte at forholdet utgjorde en vesentlig mangel, og at det var gitt mangelfulle opplysninger ved salget. Foretaket avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til at støttemuren ikke var omfattet av selgers opplysningsplikt, og at muren heller ikke var vurdert i tilstandsrapporten. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga foretaket medhold. Dissens.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.