Råteskadet kledning – opplyst om ufaglært arbeid – takstansvar? – manglende stikktaking? – avhl. §§ 3-2 og 3-7 – forskriften § 2-11. (FinKN 2025-1162)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 3 300 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-2, avhl. § 3-7
- Stikkord
- råteskade · kledning · ufaglært arbeid · reklamasjonsfrist · takstmannsansvar
Hva saken handlet om
En enebolig fra 1947 ble solgt for 3,3 millioner kroner og markedsført som trivelig og velholdt, samtidig som det ble opplyst om varierende standard og at kledningen var skiftet av ufaglærte flere tiår tidligere, med merknad om stedvis slitasje og feil montering. Etter overtakelsen fant kjøper råteskader bak kledningen og mente dette var upåregnelig og at selgers takstmann hadde gitt mangelfulle opplysninger. Forsikringsselskapet avslo kravet, blant annet fordi reklamasjonen kom for sent, og fordi boligens alder og de allerede gitte risikoopplysningene tilsa at forholdet ikke var en mangel. Nemnda var enig med selskapet og kom til at det ikke forelå noen mangel. Det ble lagt vekt på at det allerede var opplyst om ufaglært arbeid og synlige tegn til slitasje ved kledningen, noe som ga kjøper grunn til å være oppmerksom på nettopp denne typen risiko. Saken viser at når selger og takstmann har gitt konkrete advarsler om en bestemt bygningsdel, kan senere skader på samme sted lettere anses som noe kjøper måtte påregne. Det understreker også betydningen av å reklamere i tide etter at en feil oppdages.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1947 ble solgt for kr 3,3 mill. ved kjøpekontrakt datert 15.4.23. Boligen ble markedsført som «trivelig og velholdt», men det var opplyst om at boligen hadde «varierende tilstand og standard». I tilstandsrapporten var veggkonstruksjon gitt lys TG 2. Det fremkom videre at det var montert ny kledning i 2008/2009 av ufaglærte. I tillegg ble det påpekt «Stedvis tegn til slitasje og feil montering ihht. kledning». Etter overtakelsen oppdaget kjøper råteskader bak kledningen. Kjøper anførte at forholdet var upåregnelig, og at selgers takstmann ga mangelfulle opplysninger ved salget. Foretaket avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til at det var reklamert for sent. I alle tilfeller tilsa boligens alder og risikoopplysningene ved salget at forholdet ikke utgjorde en mangel. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga foretaket medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.