Kommune ansvarlig for uriktig avslag etter skl. § 2-1?

Saksforhold

Klager ombygget et lokale til meglerkontor. Ombyggingen skjedde uten kommunens tillatelse. Da kommunen oppdaget ombyggingen, påpekte kommunen at ombyggingen krevde søknad om bruksendring og søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen. I kommunedelplanen § 1.6 bokstav b stod det at innenfor markerte områder skulle alle bygg ha førsteetasjer med «kunderettet virksomhet innen handel eller tjenesteyting og skal framstå som aktive og utadrettede». Klager sendte inn søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen. Kommunen avslo søknaden om dispensasjon. I avslaget viste kommunen blant annet til at kommunedelplanens formål var å skape aktivitet og byliv i sentrum. Kommunen mente at et eiendomsmeglerkontor ikke var en typisk kunderettet produksjon, men i hovedsak en kontorfunksjon. Vedtaket ble påklaget til Statsforvalteren. Statsforvalteren omgjorde kommunens vedtak og kom til at kommunen ikke kunne oppstille et krav om dispensasjon fra kommunedelplanen. Ifølge Statsforvalteren var det ikke tilstrekkelig klart ut fra kommunedelplanen at et eiendomsmeglerkontor ikke kunne etableres i det aktuelle lokalet. Videre påpekte Statsforvalteren at det var problematisk at kommunen hadde vektlagt interne retningslinjer til kommunedelplanen som var utarbeidet etter at kommunedelplanen hadde vært ute på offentlig høring. Klager fremsatte et erstatningskrav mot kommunen for uriktig avslag, jf. skl. § 2-1. Klager anførte at kommunens uriktige tolkning av kommunedelplanen var ansvarsbetingende, og at avslaget hadde påført dem et tap i form av tapte leieinntekter. Kommunen avviste kravet under henvisning til at det ikke forelå et ansvarsgrunnlag, og anførte at kommunens rettsanvendelse var forsvarlig. Nemnda kom under noe tvil til at kommunens feilvurdering var unnskyldelig, og at det derfor ikke forelå ansvarsgrunnlag for kommunen. Nemnda viste i den forbindelse blant annet til at ordlyden var uklar, og at Statsforvalteren var i tvil om retningslinjene for kommunedelplanen kunne vektlegges, og om retningslinjene utelukket etablering av eiendomsmeglerkontor.