Arealavvik – utmåling av prisavslag – avhl. §§ 4-12 og 4-14. (FinKN 2025-1085)

Saken gjaldt en enebolig fra 1971 solgt for 2,3 millioner kroner. I tilstandsrapporten var arealet oppgitt til totalt 180 kvadratmeter, men etter overtakelsen viste det seg at det faktiske arealet bare var 162,9 kvadratmeter, en betydelig differanse både for primærrom og sekundærrom. Partene var enige om at avviket utgjorde en mangel etter avhendingsloven, men de var uenige om hvor stort prisavslaget skulle være. Nemnda vurderte utmålingen og ga kjøper delvis medhold i kravet. Saken illustrerer at arealavvik som er tydelig dokumentert, gjerne ved sammenligning mellom oppgitt og faktisk areal, ofte aksepteres som en mangel uten at det er nødvendig å diskutere om avviket i seg selv er urimelig. Det som gjenstår å avklare er som regel den økonomiske konsekvensen, altså hvor stort prisavslaget skal være. For kjøpere som oppdager arealavvik er det derfor viktig å dokumentere avviket presist, gjerne med oppmåling, og være forberedt på at diskusjonen ofte handler mer om beløpets størrelse enn om mangelen som sådan.