Rør som fryser – tvist om utbedringsmetode og -kostnader – avhl. §§ 4-12 og 4-14.

Saken gjaldt en enebolig fra 1926 solgt for 3,7 millioner kroner, markedsført med nytt bad og kjøkken. Badet var gitt beste tilstandsgrad i tilstandsrapporten, og selger hadde i egenerklæringen opplyst at arbeidet på bad og røranlegg var utført av faglærte. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at rørene på badet frøs, noe kjøper mente var upåregnelig og i strid med de opplysningene som var gitt ved salget. Forsikringsselskapet bestred ikke at det forelå mangelsansvar, men var uenig med kjøper om hvilken utbedringsmetode som skulle legges til grunn, og tilbød oppgjør basert på det selskapet mente var den rimeligste forsvarlige metoden. Nemnda ga selskapet medhold i at oppgjøret skulle beregnes etter denne rimeligere metoden. Saken illustrerer at selv i saker der ansvar for en mangel er erkjent, kan det oppstå tvist om hvilken utbedringsmåte som skal legges til grunn for erstatningsberegningen, og at kjøper som hovedregel ikke har krav på å få dekket den dyreste tenkelige løsningen dersom en rimeligere metode er teknisk forsvarlig.