Parkslirekne – svartelistet plante – utmåling av prisavslag etter første eller andre ledd? – avhl. §§ 3-2, 4-12 og 4-14. (FinKN 2025-1080)

Saken gjaldt salg av en enebolig fra 1929 for 4,6 millioner kroner, markedsført med en stor og pent opparbeidet hage med gressplen og diverse beplantning. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at hagen inneholdt parkslirekne, en plante det er forbudt å innføre, sette ut og omsette på grunn av spredningsfare. Kjøper mente dette var upåregnelig og krevde prisavslag. Foretaket avviste kravet og viste til at planten var vanlig på Østlandet, og at kjøper måtte forvente variasjon i beplantningen på en naturtomt. Nemnda kom til at det forelå en mangel og ga kjøper medhold, men det var dissens knyttet til hvordan prisavslaget skulle beregnes, altså om det skulle utmåles etter første eller andre ledd i loven. Saken bekrefter en linje hvor forekomst av parkslirekne i hagen anses som en mangel selv uten pålegg om fjerning, fordi konsekvensene ved spredning kan bli kostbare og vanskelige å håndtere for en kjøper. Uenigheten i disse sakene ligger ofte i den konkrete beregningen av prisavslaget, ikke i selve spørsmålet om det foreligger en mangel.