Taklekkasje – reklamasjonsfristens utgangspunkt – avhl. § 4-19 første ledd.

Saken gjaldt en enebolig fra 1980 som ble solgt for 9,3 millioner kroner, og der taket var vurdert til beste tilstandsgrad i tilstandsrapporten. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøperen en lekkasje fra taket. Kjøperens egen bygningsforsikring innhentet en rapport som viste at pappshingelen stedvis hadde løsnet, men uten innvendige følgeskader, og det ble ikke ansett nødvendig med tiltak da. Først et år senere, etter en ny lekkasje, reklamerte kjøperen til eierskifteforsikringsselskapet. Selskapet avslo kravet fordi reklamasjonen kom for sent. Nemnda var enig med selskapet og la avgjørende vekt på at kjøperen allerede høsten 2023 hadde fått kunnskap om forholdene ved taket gjennom rapporten fra egen forsikring, og at reklamasjonen som kom nesten et år senere ikke var innenfor den rimelige fristen som avhendingsloven § 4-19 første ledd krever. Saken viser at reklamasjonsfristen løper fra det tidspunktet kjøperen faktisk fikk eller burde fått kunnskap om et mulig mangelsforhold, ikke nødvendigvis fra når skaden forverres eller blir mer alvorlig. Kjøpere bør derfor reklamere raskt så snart det oppdages tegn til feil, selv om omfanget ennå er usikkert, for å unngå å miste retten til å gjøre mangler gjeldende senere.