Barneforsikring – anoreksia - varig medisinsk invaliditet – skjønnsmessig sammenligning – invaliditetstabell – renter – fal. § 18-4.

Saken gjaldt en barneforsikring der forsikrede hadde fått diagnosene anoreksia nevrosa, alvorlig depresjon og selvskading. Foretaket hadde først utbetalt erstatning basert på 15 prosent varig medisinsk invaliditet, men etter at forsikrede innhentet en ny erklæring som satte invaliditeten til 100 prosent, vurderte foretakets rådgivende lege den til 30 prosent, og ytterligere erstatning ble utbetalt på dette grunnlaget. Spørsmålet nemnda skulle ta stilling til var om forsikrede hadde sannsynliggjort en høyere invaliditetsgrad enn 30 prosent, og om det i tilfelle skulle betales renter fra et tidligere tidspunkt. Nemnda kom til at saken reiste bevismessige spørsmål som ikke egnet seg for skriftlig behandling, blant annet fordi det forelå sprikende medisinske vurderinger fra ulike leger til ulike tidspunkt. Saken ble derfor avvist uten realitetsavgjørelse. Lærdommen for forbrukere er at saker med motstridende medisinske vurderinger og komplekse årsakssammenhenger kan være vanskelige å få avgjort i nemnda, og at slike tvister i noen tilfeller må løses gjennom domstolene der det er mulig å føre vitner og innhente muntlige forklaringer.