Vannskade – erstatningsoppgjør – advokatutgifter.

Saksforhold

Sikrede meldte om vannskade på vaskerommet, samt store deler av gulvet i første etasje og himlinger og gulv i kjelleren. Foretaket engasjerte en takstmann fra firma B., som konkluderte med at et rør til blandebatteriet på vaskerommet hadde sklidd av. Takstmannen var usikker på om frost var årsaken, da det ikke var noen synlige merker på røret. Foretaket avslo erstatningskravet og viste til at skaden skyldtes utett våtrom. Sikrede benyttet firma B. til å utbedre skadene og klaget deretter på foretakets avslag. Foretaket engasjerte senere firma T. for å vurdere skadeårsak og omfang. Takstmann fra firma T. konkluderte med at skaden skyldtes en vannlekkasje fra et rør til blandebatteriet, og at bakenforliggende årsak var frost og tett sluk. På bakgrunn av denne rapporten erkjente foretaket at skaden var dekningsberettiget og tilbød en kontanterstatning iht. kalkylen fra firma T., men viste til at oppgjøret ville avkortes med 25 % som følge av brudd på sikkerhetsforskrift. Sikrede var uenig i oppgjøret og mente han hadde krav på full dekning av utbedringskostnadene. Etter avslaget fra foretaket, følte sikrede seg tvunget til å engasjere eget personell for utbedring og valgte firma B. for å unngå tvist om kostnadene. Sikrede krevde også dekning av advokatutgifter. Foretaket avviste ytterligere ansvar, og mente at sikrede selv måtte stå ansvarlig for å ha rekvirert utbedring basert på kalkylen til firma B. Men foretaket erkjente at det ikke kunne avkorte erstatningen som følge av brudd på sikkerhetsforskrift. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at B.s kalkyle var nødvendig for å reparere skadene, men ba foretaket se på T.s kalkyle en gang til mht. materialkostnader/arbeidskraft. Nemndas flertall kom videre til at sikrede hadde krav på dekning for advokatutgifter knyttet til spørsmålet om avkortning, men ikke for utgifter knyttet til hvilken takst som skulle danne grunnlaget for erstatningen.